Om bier og birøkt


Birøkt er en praksis som går ut på å holde honningbier og gjøre seg nytte av dem. Honningbier er ettertraktet ikke bare for honningen, men også for bivoks og for pollinering av dyrkede planter. Biene fremstiller propolis, som også kan nyttiggjøres.

Mange steder i verden har man fra gammelt av samlet honning fra
ville bier og noen steder gjør man det fortsatt. Samtidig har en form for birøkt eksistert helt siden oldtiden.

Birøkterne kontrollerer bienes adferd på flere måter. Birøkteren tilbyr etter beste evne bifolkene de optimale bolig- og leveforhold. Han/hun høster deres innsamlede vinterforråd (honning) og gir sukker som erstatning.

I moderne birøkt er det ønskelig med dronninger av beste kvalitet. Dronninger kan avles i egne kuber som kalles cellebyggere. Dronningene har samme utgangspunkt som arbeiderbier. Man flytter larver fra arbeiderceller til dronningceller, såkalt omlarvning. I cellebyggeren vil biene fore disse larvene fram til nye dronninger. Sverming er en naturlig formering bifolkene. I moderne birøkt er det ikke gunstig med sverming. Innfangede svermer kan slås inn på en ny kube. Svermer skal stå i karantene og undersøkes av bitilsynsmann før kuben kan tas inn i bigården. Alt dette gjør birøkt til et omfattende fag. (teksten er hentet fra
wikipedia)

For mer informasjon om birøkt, se norges birøkterlag sin nettside på norbi.no