STELL AV BIER GJENNOM SESONGEN

VÅREN
Biene utvintres hos oss i Østfold ca 15.3. da bunnbrettene gjøres rene og bunnbrettets aluminiumsplate settes på plass. Nå er det viktig at bifolket kan heve temperaturen i kuben til 34 grader for at ynglinga kan startes for alvor. Om bunnen står åpen hele året, vil du få en sein vårutvikling og for svake kuber til trekket.

Når April kommer, gir jeg hvert bifolk ei plate med Kvikkpoll da det er protein kubene trenger i denne perioden da de har karbohydrater allerede. Avhengig av styrken på bifolket, spises denne plata opp i løpet av noen dager og ynglinga tar til for alvor. Når den første Kvikkpollplata er spist opp, får de en ny. Det er viktig å utnytte dronningas tidlige eggleggingsevne så lenge de gamle biene som likevel dør på våren, er i bifolkene. Når de dør i april, faller bistyrken ytteligere og da er det avgjørende å ha rikelig med forseglede yngeltavler som holder varmen i kuben for egen maskin. Har bifolket for mye plass på våren, tas det ut fôrtavler og settes inn pakkvegger i stedet. Biene må sitte tett om de skal greie å varme opp yngelrommet.

Første kassa over dronninggitter kommer når yngelrommet er fylt med bier, og da mener jeg fylt. Buckfastbier tåler å sitte trangt før første skattekasse og vil da umiddelbart ta den nye kassa i bruk. Denne kassa inneholder mange tavler med byggevoks og Buckfastbiene elsker å bygge tavler.

Da jeg satser på svermetrege bier basert på arv fra Buckfastbier, er det ikke så ofte man trenger se gjennom kubene for sverming. I fjor hadde jeg en sverm og i år ingen. Så lenge de har ung dronning og plass nok, er ikke svermetrang et stort problem. Kontrollen av mulig svermetrang i bifolkene begrenser seg stort sett til å knekke fra hverandre de to halvkassene som utgjør yngelrommet og se opp under den øverste. Om det er svermeceller, så sitter de på nedre bærelistene.

Dronningavl 031


Viktigst er å sette på kasser i rett tid, og det kan ikke understrekes nok at plass er første bud i svermeforhindrende tiltak. Her mener jeg også halvkasser er en grei plassutvidelse på våren som ikke kjøler ned yngelrommet unødig mye. Den andre halvkassa settes på ofte bare ei uke etter den første. Jeg spør meg ved vårkontroller disse spørsmålene:

- Har biene fôr nok? Et sterkt bifolk kan ved innesitting i ei uke på våren spise opp ca 2 halvrammer med vinterfôr. Dette sjekkes, og er det for lite fôr, tar jeg noen tavler fra bifolk som har for mye. For mye fôr er unødvendig masse å holde varm ot tapper biene for energi. Tar derfor slike tavler ut av kubene og erstatter de med pakkvegger.

- Har biene nok plass? Ekstra sterke kuber med masse tavler dekt yngel blir loppet for krypeferdige yngeltavler for å dels bremse de litt og også for å forsterke svake avleggere som man ofte har på våren, altså en forsiktig utjevning av bistyrken. Husk at ei god dronning kan legge 2000-3000 egg i løpet av et døgn, og da må det nødvendigvis noen ukes senere fødes 2000-3000 nye bier som krever mat og plass.

- Er dronninga i normal egglegging? Tidlige droneceller i kuben kan tyde på at dronninga synger på siste verset, at sædblæra er i ferd med å tømmes eller at dronninga lider av en eller annen svikt eller alderdomssvakhet. Sakker eggleggingen av, kan du merke det på arbeiderbiene at de er arbeidsløse og er frustrerte over situasjonen. Sjekk at dronninga beveger seg normalt og at ikke bein er skadet. I kuber med ei produktiv dronning som "spyr" ut egg, der er alle "mann" i jobb, kuben er harmonisk og biene har knapt nok tid til å registrere at du "herjer rundt" med de.

- Er det noe som er unormalt i kuben? Registrer om det er normal lukt av kuben når den åpnes. Fuktige kuber lukter mugg, bifolk med sykdom som lukket yngelråte har bier som springer fortvilet rundt på tavlene i en svært spesiell lukt. Se etter kalkyngel og unormale yngelleier. Biene skal ikke fortsette å bruse med vingene når dekkbrettet tas av, det er et tegn på dronningløshet eller noe annet galt. Sjekk slike kuber nøye og du vil finne ut hva biene vil si deg om situasjonen. Kanskje finner du nødceller?

- Sitter det mye bier i flyåpningen og ventilerer? Der er for varmt i kuben. Juster hvor langt innskuddsbrettet i bunnen sitter og gi mer luft. Husk å ta ut aluminiumsbrettet fra tid til annen for å skrape bort vokssmuler, pollenrester og annet som kan gi grobunn for bakterier, mugg og være mat for møll.

 Bier 2010 003


SOMMERSTELL

Sommeren kommer før du aner ordet av det, og utviklingen i bikubene er nesten eksplosjonsartet i slutten av mai og begynnelsen av juni.  Har jeg kasser og rammer nok til et stortrekk og kommer de på i tide? Dette må ha vært forberedt på vinter/vår da det er i seineste laget når kubene står der sprengt med honning og bier. Nå får du igjen for at du brukte tid på kubene dine på våren og sørget for at de hadde optimale forhold å utvikle seg.  Buckfastbier bygger rammer uansett om det er trekk eller ikke dersom de trenger plassen , og de bygger i skattekassene både jevnt og uten droneceller. Byggebiene som er et stadie i bienes utvikling, trekker opp i skattekassene og er også de jeg bruker i parekassettene som du finner mer om under avsnittet "Dronningavl". Kan jeg beskjeftige biene mine med rammebygging, er det en sterk svermeforebygging i seg selv. Stanser tavlebygginga brott, er det all grunn til å finne ut hvorfor for da har det kanskje fått svermetrang. Det er som med oss mennesker: Slutter vi å ta vare på huset vårt og ikke vedlikeholder eller kan bygger på, da planlegger vi vel å forlate det om ei stund fordi det ikke egner seg. Slik er det med bier også: Bier som ikke bygger, har ikke et overskudd å bygge for eller har ikke nok plass. De har satt i gang en stagnasjon som kan tyde på at de vil forlate kuben, altså sverming. Kuber i god drift med flust av byggebier kaster seg over byggeanvisningene og kan bygge ut 10 fullkomne halvrammer på 3 dager. Det er som et eventyr å lette på dekkbrettet å se hva de har greid bare i løpet av et døgn. Disse byggebiene er også snille som pusekatter. Rist de ned i handa di og føl naturen mot huden. Gjennomgang av kubene gjøres litt på impuls, og det er nok å ta en titt i kubene ved å ta bort skattekassene og la dronninggitteret sitte på, knekke fra hverandre de to halvkassene som danner yngelrommet og se opp i den øverste kassa nedenfra ved å støtte den mot kantan på den nederste halvkassa. Om det er svermetrang i kuben, sitter svermecellene og peker mot deg på nedre rammelist. Ser man ikke dronningceller ved denne sjekken, er det liten sjanse for at de sitter andre steder.

 Bier Italia + hjemme juli 2010 058


Når sommertrekket starter, ser jeg ikke igjennom yngelrommet mer. Trekket i seg selv i kombinasjon med nok plass, er et så sterkt svermehindrende middel at det se bortkastet arbeid og unødvendig slit å løfte av alle kassene for å se etter noe som ikke er der. I tillegg synes jeg biene skal få samle honningen i fred uten mine inngrep som naturligvis forstyrrer dem. Om jeg gjør noe i bikubene mine, benytter jeg kun dusjeflaska med vann + 15% melkesyre av 60% konsentrasjon, jeg benytter aldri røyk. Se hva som skjer når du røyker biene, de stresses unødvendig.  Mitt forbruk av melkesyreoppløsning pr. bikube er ved stell kanskje 10g. Det er biene på bærelistene som får dusjen, ikke honningtavlene. Selv honning inneholder naturlig melkesyre lik den jeg bruker, men det er biene jeg kontrollerer med denne dusjen.
 
I Rakkestad er det bringebærblomstringa som gir storparten av honningen, og da vi har mye jordekanter, skogsfelt og skyggefulle elvedaler, har vi rikelig med bringebærkjerr som blomstrer ca 3 uker. Været er naturligvis den avgjørende faktoren og det er viktig å sjekke at biene har mat nok om trekket skulle regne bort. Høsting av sommerhonning skjer i midten av juli. Da kan de sterkeste kubene ha et tårn av skattekasser og samlet utrolige mengder til birøkterens store tilfredshet. Ikke fritt for at det er en slitsom jobb å ta av kasser, men så var det fordelene med halvkasser at de bare veier ca 15kg fulle med honning. Når sommerhonningen er tatt av, settes det på tomkasser og kubene gjøres klare til lyngtrekket som starter i slutten av juli. Alle kubene får da en tørrsukkerfôrer satt inn hvor jeg kan tømme på rent, tørt sukker som en sikkerhet for at de ikke skal sulte i hjel fordi all sommerhonningen tas fra de. Deretter kjøres de på lyngtrekk når tiden er inne og vi ser de første lyngknoppene springe ut.
 
HØSTING AV HONNING.
Honninghøsting kan gjøres på mange måter: Ved bruk av bitømmerbrett, bittermandelolje (er dette tillatt lenger?), slangebrett, røyking, risting og kosting av rammer og sikkert flere metoder. Selv har jeg gått til anskaffelse av et bensindrevet strømaggregat og en enkel kompressor fra Biltema. Forran kubene stifter jeg ei stoffstripe opp mot flyåpningen og er klar for operasjonen. En kubekrakk settes oppå tøyet og kassene blåses rene for bier og bæres inn i i bilen. Om jeg er forsiktig med blåsespissen, skades ikke biene og kan kravle opp kledet og inn i kuben igjen som om du slo inn en sverm. Å tømme kassene for bier, tar svært kort tid - du skal bare få de vekk så snart de er rene for røverbier står klar til å befolke de igjen. Se bilder av operasjonen. Ellers så synes jeg de trapesformede bitømmerne i plast som HC selger, er fine å bruke. Du legger den bare på bærelistene og legger dekkbrettet på. Kassene med honning settes så over brettet og kuben dekkes til. Etter et par dager er kassene tomme for bier.

 Dronningavl 043


 Folk og bil 020


BYTTE AV DRONNINGER.

Jeg vil hevde at å bytte dronning i et bifolk, er for bifolket det største biologiske inngrepet i bisamfunnet du kan gjøre. Det er derfor stor sjanse for at dette ikke går slik du ønsker. Faktorer som gjør det vanskelig om ikke umulig å få godkjent ei ny dronning:

* Den nye dronninga er av en annen rase enn det bifolket er
* Den nye dronninga skiller ut ferromoner som biene ikke kjenner igjen eller aksepterer
* Det går ei ungdronning i kuben i tillegg til den du har tatt ut (les om stille dronningskifte)
* Det er trekkpause og innesitting.
* Du vil bytte dronning i et sterkt bifolk og går ikke via en avlegger.
* Den nye dronninga blir spist ut av følgeburet for fort.
* Det går for lang tid å få spist ut den nye dronninga.
 
Dårlige dronninger på våren er det liten sjanse for å erstatte annet enn ved å slå sammen to kuber, dersom jeg ikke har overvintret reservedronninger. Ellers kan dronninger settes inn i hele sommersesongen, men det er en fordel at det ved bytte i sterke bifolk, pågår et trekk slik at trekkbiene er i aktivitet. Trekkbiene har tydeligvis en innvirkning på om dronninga kommer seg levende inn i samfunnet eller ikke. Pågår det et godt trekk, er biene så opptatt med dette at de tydeligvis har lettere for å akseptere ei ny dronning. Husk noen hovedpunkter som kan sies om dronninger:
* Dronninga er mor til alle individene i kuben, er samlende ved sin ferromonproduksjon og hemmer arbeidernes eggleggingsevne med ferromon som forsvinner når dronninga tas bort. Biene vil etter kort tid lete etter dronninga både inni kuben og utenpå om dronninga blir fjernet uten tilsetning av  
  en ny.
* Ei ny dronning har et annet ferromon som lukter annerledes enn mordronningas ferromon. Dette alarmerer bifolket som umiddelbart ville drepe den nye dronninga om de hadde fått en sjanse til det og den ble sluppet inn direkte i kuben. Den må derfor tilsettes via et utspisningsbur som er et lite
  plastbur med en åpning tettet igjen med en sukkerdeig. Det må gå gjerne 2 døgn før dronninga spises ut.
* Å tilsette ei dronning i full eggleggning er lettere enn ei som ikke er eggleggende.
 
INNSETTING I AVLEGGER.
Om man skal være sikker på å få godtatt ei ny dronning, er det best å lage en avlegger og tilsette dronninga i utspisningsbur i denne avleggeren. Gjør slik:
* Gjør klar en kube med pakkvegger, bunnbrett, tak etc. og ta den med til bigården sammen med den nye dronninga i utspisningsburet.
* Finn en sterk kube som har rikelig med forseglede yngeltavler.
* Flytt over 1-3 forseglede yngeltavler med påsittende bier i den nye kuben, sett inn 1-2 tomtavle og 1-2 tavler med honning/sukkerfôr,
* Heng den nye dronninga inn mellom tavlene i en streng så den ikke faller ned.
* Flytt avleggeren til et nytt sted i bigården eller helst langt bort fra bigården en periode og tett flyåpningen til en åpning der kun en og en bie kan komme ut og inn. Dette for å unngå røving.
* Når du inspiserer avleggeren etter ei uke, vil du mest sansynlig finne et harmonisk bifolk og ei dronning i full egglegging.
Nå kan du forene denne avleggeren med en sterk kube som du ønsker å bytte dronning på, eller beholde den som et nytt bifolk.

 Bier Italia + hjemme juli 2010 077


INNSETTING I ET STERKT BIFOLK.
Dette kan være mer sjansebetont og du må være forberedt på at den nye dronninga kan bli drept. Om du kan velge når du skal foreta dronningbytte, er det best når trekk pågår eller du fôrer inn biene på høsten slik at du har et kunstig trekk. Fremgangsmåten blir:

* Let opp og fjern den gamle dronninga. Finner du ikke den gamle dronninga, må du ikke sette inn ei ny. Da går det ei dronning et eller annet sted, enten ei umerket dronning eller ei jomfrudronning som du ikke har sett. Din nye dronning blir et legg bytte når den kommer ut.
  Et råd som kanskje kan være å prøve, er å sette inn i bifolket ei tavle med åpen yngel fra en annen kube. Gå tilbake til kuben etter 45 minutter og du vil finne dronninga på denne tavla om du leter.

* Sett inn den nue dronninga i utspisningsbur med rikelig fôrdeig, og kryss fingrene... Vent med å kontrollere kuben og den nye dronninga til det har gått ei uke. Bifolket kan nemlig ved inspeksjon for tidlig, balle inn dronninga og skade eller drepe den mens du ser på og det er kjedelig.

* Finner du etter ei uke dronningceller/nødceller i kuben, har de drept dronninga og du må vurdere å ta bort cellene og sette til ei ny dronning. Har det gått godt, går det ei stor eggleggende dronning i kuben og høster fortjent respekt for den jobben den gjør.
 
INNVINTRING AV BIER.
Bier går ikke i dvale om vinteren slik humler, veps og andre insekter gjør som enkeltindivider. Ville insekter i Norge må ha motstandskraft for kulde og lave temperaturer, og alene enten finne egnede overvintringsplasser med temperatur om vinteren som de trenger, eller gå til grunne. Bifolk derimot, samler et forråd av honning om sommeren som skal være nok til å overleve til neste sommer som et samfunn. For å få en best mulig overvintring, må biene tas fra all honning og gis sukkerlake som vinterfôr i stedet. Honning gir biene så mye avføring, at om de skulle overvintre på honning, vil de måtte gjøre fra seg inne i kuben om vinteren. Ut i kulda for et nødvendig ærende , kan de ikke for da ville de aldri komme tilbake til kuben, Derfor får de sukkerlake.

Ved innvintring, tar man også bort de tavlene som er for mye i yngelrommet for biene og erstatter de med isolerte pakkvegger. Jeg bruker hjemmelagede pakkvegger av 5cm styropor som er malt med latexmaling tilsatt sandblåsersand for at biene ikke skal gnage.  Man må altså innskrenke plassen slik at antall tavler biene skal sitte på er det de trenger, og ikke noe mer. Blir det for stor plass til et lite bifolk, vil de slite med å holde varmen og dette kan redusere antallet bier som greier overvintringen.

Om ikke alle yngeltavlene er fri for forseglet yngel, spiller dette mindre rolle - yngelen vil krype under fôringen og cellene fylles deretter med sukkerlake.  Når biene er etablert på rett antall tavler (for sterke bifolk på helkasser, 6-8 tavler og i sjeldne tilfeller 10 tavler. Sett på fôrkar og fôr ned 13-17 kg rent sukker gitt som 60% sukkerlake. Selv gir jeg sukkerlake så lenge de tar unna i innskrenkede yngelrom. Nå har biene fått mat nok fram til sommertrekket starter og kun varroabehandlingen står igjen. Finner du ut at biene sitter med for mye plass ved varroabehandlingen, kan du ta ut noen fôrtavler om mulig som erstattes med pakkvegger.

 Bier Italia + hjemme juli 2010 069


GOD OVERVINTRING AV BIER KREVER GOD TILGANG TIL LUFT UTENFRA.
Om vinteren danner biene vinterklase og hele bifolket klumper seg sammen til en tett ball inne i kuben. De redusere overflaten på hele bifolket nettopp av varmeøkonomiske grunner. Jo tettere de sitter, jo lettere kan de kontrollere overflaten og varmen i kuben som om  vinteren inne i denne klasen ligger på ca +25 grader uansett temperaturen ute. Når de sitter så tett i en stor ball, er det viktig for bifolket at de blir kvitt egen CO2 og fukt som de utskiller når de fortærer vannholdig sukkerlake.
Om bier har for lite ventilasjon, eller sagt på en annen måte, for lite åpning i bunnbrettet, vil man kunne oppleve dette:
 
* Dårlig overvintring, det vil si, masse døde bier på bunnbrettet og døde bier 
  ligger som et bløtt lag som lukter ille og som stresser biene.

* På grunn av den høye luftfuktigheten det blir ved at biene spiser sukkerlake
  med 20% vann hele vinteren, vil dårlig utlufting gi vekst av muggsopp på
  tomme tavler, spesielt om biene i tillegg har for mye plass i kuben.

* Gjentettet flyåpning i kombinasjon med gamle rasjonell bunnbrett, er  
  det samme som en død kube.

* For lite tilgang til luft, gir ansamling av brukt luft som nitrogengass Co2 i
  kuben som kan kvele de.
 
Det er derfor viktig å ha bunnbrett med tilstrekkelig åpning ned. Bruk gjerne nettinbunnbrett med innskyvningsplate der du kan regulere lufttilgangen.

Bier 2010 008


MINE BUNNBRETT
Jeg lager mine egne bunnbrett med netting i  det meste av bunnen, men samtidig kan jeg skyve inn ei aluminiumsplate bakfra som lukker bunnen for luft nedenfra. Bunnen holdes lukket bare i den kritiske vårutviklinga, slik fra 15. mars til ca 1. juni, litt avhengig av været. Når bistyrken øker og varmen setter inn, regulerer jeg lufttilgangen ved å trekke plata delvis ut, eller helt ut.

 -2


ET REALISTISK OVERVINTRINGSFORSØK.

Først skal jeg komme med en påstand: Bier tåler nesten alt dersom de er mange nok, har luft og mat. De tåler vind, regn, kulde, stress og de fleste påkjenninger vi og naturen kan utsette dem for, men de må være mange nok og ha mat. Hvorfor sa jeg ikke noe om kuben? Jeg tror oppholdsstedet kommer langt ned på lista. Har ikke en og hver av oss opplevd kuber uten bunnbrett og tak stående ei uke åpen om vinteren fordi unger har åpnet, kastet tak og dekkbrett og sprunget? Mine sto vel slik i over ei uke før jeg oppdaget det.
En høst fant jeg ikke finerbunnen i bunnbrettet og bestemte meg for å innvintre uten. Biene var sterke, og og denne kuben hadde praktisk talt ikke døde bier på våren, mens alle de som hadde Baråsbunnbrett med finerplate, hadde betydelig vintertap og var fuktige inni. Jeg laget meg da mine første bunnbrett selv med en nettingåpning på midten på 15cm x15 cm. Disse bunnbrettene overvintret biene greit på med tørre, døde bier på nettingen og bløte, illeluktende bier på bunnens tette deler. Bunnbrettene ble ombygd og i vinter overvintret jeg kun på bunnbrett med netting i så godt som hele bunnen.

I Østfold har vi vanligvis milde vintre med lite snø, men vinteren 2010/2011 var snørik og beinkald med lange kuldeperioder ned i minus 29 grader i Rakkestad. Alle mine b20 bikuber sto med nettingbunnbrett og full åpning ned. Ikke minst 7 avleggere som var innvintret på halvkasser der avstanden til nettingbunnen var svært kort. I februar ble alle kubene inspisert og alle var i full vigør. Legg merke på bildet at snøen rundt kubene er smeltet bort av varmen fra kubene.
 
Bortsett fra en liten avlegger som sto på ei halvkasse, var alle bifolkene i live da våren kom. På grunn av den harde vinteren, hadde de brukt mye fôr og jeg måtte følge med utover våren at de hadde nok å leve av. På nettingene lå det en del døde bier, men alt nedfallet var tørt og bare å koste vekk. Bunnbrettene trengte altså ikke vaskes slik man vanligvis gjør. Det naturlige nedfallet på nettingen vil også påvirke lufttilgangen til bifolket gjennom vinteren. Voksnedfallet hadde gått rett gjennom nettingen og lå på bakken.

Et stort mer realistisk overvintringsforsøk er det vel knapt mulig å gjennomføre. Sjansen var stor for at biene ville være døde, men som sagt er de mange nok, har luft og mat, så tåler de praktisk talt alt. Jeg innvintrer i år 40 kuber på nettingbunnbrett.

Bier 2010 010

Tilberedning av oksydalsyreoppløsning

Det har blitt gjort masse feil når det kommer til birøkt, og en av feilene gjøres ofte når man skal lage oksalsyreoppløsning. Da oksalsyre er ei tungtoppløselig syre og spesielt tungtoppløselig i sukkerlake, bør du gjøre slik:

Ta fram ingrediensene, sukker og oksalsyre. Mål opp det vannet du skal bruke og det skal være varmt, ca 60 grader. Tilsett oksalsyra og rist ca et minutt. Oksalsyra er da 100% oppløst. Sett oppløsningen i kjøleskapet til den er kald. Tilsett sukkeret og rist til det er oppløst - det var det hele. Oppløser du sukkeret i kaldt vann og deretter tilsetter oksalsyra, må du riste i lange tider da sukkerkonsentrasjonen forsinker oppløsningen av syra. Du kan risikere at den lille mengden oksalsyre ikke er oppløst godt nok og at varroabekjempningen blir dårlig.

 flaske

Den duskeflaska som jeg bruker til melkesyreoppløsning, brukes også til oksalsyrebehandling. Den heter Kabi 650 og har en bøyd hals samt ei slitesterk pumpe som tåler både oksalsyre og melkesyreoppløsning. Jeg bruker altså samme type dusjeflaske til oksalsyrebehandlingen fordi denne pumpa gir eksakt riktig volum for varroabehandlingen. Dette er testet på gramvekt med 2 desimaler etter komma. Jeg gjør som følger:
 
1) Tøm oksalsyreoppløsningen over i Kabi-dusjeflaske.

2) Juster dysa ved å skru den utover noen omdreininger slik at du får en  
    tynn
stråle, som en vannpistol. Kabi gir deg mulighet til eksakt å treffe
    biene og ikke rammene.

3) Når det er tid for oksalsyrebehandlingen og biene har trukket seg sammen
    til en klase, vurderer du bistyrken på 3 forskjellige måter:
   
1/3-dels full tavlegate får ett trykk (legg strålen som en lang strek på  
    biene mens du klemmer inn avtrekkeren).
    2/3-dels full tavlegate får 2 trykk ( du lager en "strek frem og tilbake)
    
Full tavlegate får 3 trykk. Ikke gi biene noen trykk ekstra - det kan
    drepe hele kuben med for sterk behandling.
 
Denne måten å behandle bier på tar bare noen få minutter pr. kube. Å behandle 20 kuber tar ca en halv time. Vi har behandlet nesten 100 kuber hvert år siden år 2000 på denne måten med gotd resultat. Enkelt, renslig og svært effektivt.

Varroabekjempelse med hemmelig våpen

Siden jeg fikk varroa påvist første gang i 1998, har vi lært hvordan man skal kunne drive birøkt med varroa. Til å begynne med fikk jeg ikke engang flytte parekassetter til isolerte skogsområder av fylkeslandbrukskontoret, noe som viser hvor absurd håndteringen av varroa ble gjennomført i starten. Mange så svært mørkt på varroaplagen da den kom, og ville slutte med bier.

Selv er jeg en sterk motstander av
utskjæring av dronevoks som varroabekjempelse. Metoden er sikker effektiv, men med denne metoden fjerner man den varroaen som foretrekker droneceller og beholder de som foretrekker arbeiderceller. Man sellkterer altså ubevisst på varroa som vil angripe arbeiderlarven, og får man en sterk varroastamme med formering helst i arbeidercelle, ja da har man et kjempeproblem!

varroa_03

Jeg har derfor ingen varroabekjempelse gjennom sommeren, ikke før i oktober da bikubene blir behandlet med oksalsyreoppløsning. Jeg ser ved innvintring svært sjelden døde larver i celler som ikke har krøpet og deformerte bier på høsten er ukjent fenomen.
 
Derimot har jeg et og fantastisk våpen mot varroa som nå brukes av fler og fler og som utvilsomt har sin verdi. Jeg har de siste 12 årene ikke brukt røykpuster, men bare ei dusjeflaske med vann tilsatt 15% av 60% melkesyreoppløsning. Når kubene åpnes, sprayes biene på bærelistene lett med oppløsningen og de trekker seg ned i tavlegatene. Om de under gjennomgang kommer opp, holdes de i sjakk med en spraydusj i ny og ne og dette fungerer utmerket.

Vi ble i 1998 anbefalt å bruke melkesyreoppløsning på dusjeflaske til varroabekjempning og dette er jo spesielt fint fordi man da kan sette bort røykpusteren som ofte stresser biene unødig. Mitt motto er: Har du så sinna bier at de ikke kan styres med dusjeflaske og melkesyreoppløsning, så finn deg en annen hobby. Kanskje frimerker vil være hyggeligere?

Birøkt med halvkasser

Etter å ha brukt helkasser i 24 år, bestemte jeg meg i 2008 å gå helt over til halvkasser og halvrammer. Det er ulemper med halvkasser, men ulempene med helrammer er etter min mening større. Dette er fordelene/ulempene med halvkasser/halvrammer:
 
Fordeler
* Klart minder tyngde enn helkasser. Tyngste hjemmesnekra helkasse full med honning som jeg har veid, veide 34kg. Da helkassene er kubiske, blir belastningen på ryggen ekstra stor ved å bære slike kasser. Halvkasser med honning kan du bære liggende inntil kroppen. Maks vekt er ca 15-16kg, og det er nok!
 
* Dronning og bier har alltid nok plass med 2 halvkasser som yngelrom. Med cellestørrelse 5,1 og to halvkasser som yngelrom, har dronninga i praksis plass til egglegging tilsvarende 14 helrammer.
 
* Svermekontrollen tar ca 5 minutter pr. kube.
 
* Enklere å lage små avleggere - du jobber jo i ca halve formatet.
 
* Honningtavlene har halv vekt ved risting/børsting og belaster skuldre og albuer mindre.
 
* Mindre sverming p.g.a. mer plass i yngelrommet.
 
Ulemper
* Dobbelt så mange kasser og rammer å forholde seg til
* Det tar lengre tid å slynge


smaa_tavler

Cellestørrelse 5.1mm

Alle mine kuber har cellestørrelse 5,1mm.  Dette er gjort for å forkorte utviklingstiden på biene og på den måten redusere varroatrykket (varroa har lengre utviklingstid enn larver i celler på 5,1mm noe som bryter varroautviklingen). I tillegg vil celolestørrelse 5,1 gi mer plass til egglegging i yngelrommet. Forskjellen i antall celler ved å bruke cellestørrelse 5,1 i forhold til 5,3 er egentlig ikke mer enn ca 4%, men vil i tillegg til effekten mot varroa bety noe på plassen i yngelrommet. Tavlene bygges pent og jevnt ut med svært lite feilbygging.